Algoritmisk tankegang
Hva er "algoritmisk tankegang"?
Algoritmisk tankegang er begreper og fremgangsmåter knyttet fra et problem til man har funnet en løsning. I dette ligger å bryte ned problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne stegene man må igjennom for å komme til en endelig løsning. Begrepet algoritmisk tankegang er hentet fra det engelske «computational thinking» og ble først brukt av Seymour Papert i boka «Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas» fra 1980.
Hva er en algoritme?
Uttrykket “algoritmisk tankegang” kan i første omgang ses i lys av ordene selv. Ordet algoritme er et kjent begrep i matematikk og databehandling om en “fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en oppgave”, noe som er en motsats til heuristisk oppgaveløsning hvor man bruker skjønn for å bestemme arbeidets forløp (SNL, 2018a). En algoritme er en form for stegvis prosedyre man kan følge, det være seg en kakeoppskrift eller prosedyren for å få tilgang til skolens internett med en gjestebruker (Matematikknett, u.å).
Algoritmisk tenkning?
Hvis man ser på begrepet tankegang som knyttet til ordet tenkning, handler det om å mentalt bearbeide både sanseinntrykk, minner, forestillinger, følelser og symboler SNL skriver: “Bearbeidingen kan resultere i at man trekker en slutning, forstår, gjenkjenner, løser et problem.” (SNL, 2018b). Dermed blandes både en algoritmisk og heuristisk metode, fordi man både tar hensyn til fremgangsmåte men også bearbeidingen av den i etterkant. I følge UDIR-bloggen kan algoritmisk tankegang handle om et sett med, eller en verktøykasse med begreper og fremgangsmåter man kan takle et problem med, før man kommer til en løsning. Man må kunne “bryte ned” problemet i løsbare delproblemer, generalisere problemer, modellere løsninger og finne de riktige stegene man trenger (Smedsrød, 2018). Bocconi, Chioccariello & Earp (2018) argumenterer for at dette også handler om ervervelse av holdninger og praktiske evner som inkluderer å kunne skape digitale artefakter, testing, feilsøking, samarbeid, kreativitet og evnen til å arbeide med problemer med åpne løsninger.
Som forklart i videoen under: algoritmer som kobles opp mot et problem handler ofte ikke om at man mangler løsninger - det handler om at man mangler en oppskrift på å finne den aller beste løsningen. Dette prinsippet er like gyldig for en standardalgoritme i divisjon eller multiplikasjon. Her kan man bruke mange ulike algoritmer, og noen er mer effektive enn andre.
Flere ressursvideoer om algoritmer finner du her
Ejsing-Duun & Misfeldt (2015) beskriver algoritmisk tenkning som en evne til å arbeide med systematiske beskrivelser av problemløsningsstrategier, å forstå sammenheng mellom årsak og virkning. Å forstå hendelsesforløp er nært knyttet til å planlegge å få en robot til å fungere i å utføre bestemte algoritmer/hendelser. Vi ved HVL i DeKomp ønsker å undersøke overgang fra å anvende en algoritmisk tenkning reproduktivt, til å skape kreative algoritmiske produkter og strategier. Målet er dermed at elever kan egenprodusere koder, og forutse resultater disse kan gi, samt endre fremgangsmåten dersom resultatene ikke samsvarer med det elevene hadde forventet.
Å gå fra reproduksjon til egenproduksjon og kreativitet
Å teste, reprodusere eller endre ferdigproduserte koder er ofte inngangen til koding for mange elever når de skal arbeide med mer kompleks koding, for eksempel i programmet Scratch. Dette kan være en god inngangsport til prinsipper elevene må forstå, som løkker, tester, variabler og funksjoner. Kreativ bruk av koding handler imidlertid om å kunne kombinere eksisterende kode med egen kode for at resultatet samlet sett skal oppfylle de funksjonene som elevene har sett for seg. Elevene må altså bevege seg fra å følge en oppskrift, via å gjøre endringer i oppskriften, til selv å utforme de konkrete funksjonen ved hjelp av kode.
Noen av de nye tverrfaglige temaene i fagfornyelsen er medborgerskap og bærekraftig utvikling. Et viktig perspektiv i arbeid i undervisning er derfor barns medvirkning. Gjennom kvalifisering, sosialisering kan barn tilegne seg mange kunnskaper og lære å samhandle med andre. Det er dette Biesta (2011) omtaler som barnets evne til tilpasning til de systemene som eksisterer rundt oss. Forskning på barns medvirkning beskriver også en annen dimensjon, subjektivering, som avgjørende i å bidra en kvalitativ forskjell i barns liv og i en bærekraftig framtid gjennom deltakelse i et fellesskap (Biesta, 2011; Grindheim, 2014). Gjennom subjektivering kan barn bruke (og leke) fram en transformativ kraft, noe som også kan komme fram gjennom arbeid med programmering og design slik dette prosjektet krever. Som subjekt kan en deltaker være med og også bli hørt i et fellesskap, på egne, individuelle premisser (Grindheim, 2014). Dette betyr at man også må forme prosjekter på barnas premisser og være åpen for deres stemmer, og la dem bidra på ulike måter i et læringsfellesskap.
Kildeliste
Biesta, G. J. J. (2011). God uddannelse i målingens tidsalder : etik, politik, demokrati. Århus: Klim.
Bocconi, S., Chioccariello, A. and Earp, J. (2018). The Nordic approach to introducing Computational Thinking and programming in compulsory education. Rapporten ble utarbeidet for Nordic@BETT2018 Steering Group. https://doi.org/10.17471/54007
Ejsing-Duun, S., & Misfeldt, M. (2015). Tema 1: Programmering af robotenheder i grundskolen. Tidsskriftet Læring Og Medier (LOM), 8(14). doi:https://doi.org/10.7146/lom.v8i14.21615
Grindheim, L. T. (2014). Kvardagslivet til barneborgarar : ein studie av barna si deltaking i tre norske barnehagar. Norsk senter for barneforskning, Trondheim.
Matematikknett DA. (Uten år). "Algortime". Hentet 23. mai 2019 fra https://matematikk.net/side/Algoritme
Smedsrød. (2018, 24. januar) I UDIR-bloggen. Hentet 29. august 2018 fra http://udirbloggen.no/jobbe-algoritmisk-tankegang-programmering-skolen/
SNL (2018a). “Algoritme”. I Store norske leksikon. Hentet 29. august 2018 fra https://snl.no/algoritme.
SNL (2018b). “Tenkning”. I Store norske leksikon. Hentet 29. august 2018 fra https://snl.no/tenkning.
Papert, S. (1980). Mindstorms: Children, computers, and powerful ideas. New York: Basic Books, Inc.