Lydopptak og filming av intervjuer

Leseveiledning: Dette er en kortversjon av en lengre artikkel, skrevet i forbindelse med multimediejournalsitikk. Den dekker mye av det en nybegynner trenger å vite, men må leses som en introduksjon til dette temaet.

God planlegging er ofte en oppskrift på å lykkes. Dette gjelder også opptak som skal fremstå som umiddelbare, og "uplanlagte". Så sant du har mulighet til det bør du ta deg tid til å inspisere stedet hvor intervjuet skal finne sted på forhånd. I motsetning til opptak av foredrag eller forsamlinger gir intervjuet rom for større fleksibilitet med hensyn til hvor det kan foregå. Plasseringen av intervjuet kan ha stor betydning for hvordan det oppfattes av seeren.

En del av forberedelsene til et intervju er naturligvis en liste med spørsmålene intervjuobjektet vil bli spurt. Kontroller at du bruker "åpne" spørsmål og ikke "lukkede" (de som krever bare et ja-nei svar), for eksempel ikke spør "Liker du X?". Spør heller "Hva er din oppfatning av X?", eller "Hva er det du liker spesielt ved X?", eller "Hvorfor liker du X?", etc.

Før du begynner opptaket må du ta standpunkt til hvorvidt intervjueren skal være synlig i den endelige videoen|. Svaret på dette spørsmålet vil påvirke slike ting som lyssettingen av intervjuet, hvor mange mikrofoner som trengs og hvordan du ser for deg å filme selve intervjuet. Er intervjueren synlig vil det være naturlig å gjøre et lydopptak av spørsmålene, men dette behøver ikke være nødvendig dersom intervjueren ikke er i bildet og du har tenkt å klippe materialet slik at det bare r intervjuobjektet som snakker.

Lydopptak og plassering

Lyd er viktig når du tar opp et intervju. Plasseringen av intervjuet bør langt på vei bestemmes ut fra mulighetene til å ta opp god lyd. Dette er spesielt viktig dersom situasjonen er slik at du må benytte mikrofonen i selve kameraet. Deretter må du ta hensyn til lysforholdene. Disse kan du vanligvis gjøre noe med, men jo mindre problematisk lysforholdene er, desto bedre. Blanding av utelys og innelys er ofte problematisk, men kan samtidig gi fine effekter. Dersom kameraet justeres for utelys vil det som er inne bli veldig gult. Motsatt, dersom kameraet justeres for innelys, vil det som belyses av utelyset bli veldig blått.

Du vil alltid få bedre lyd med mikrofoner som kan plasseres uavhengig av kameraet, enten på klærne til intervjuobjektet, på et bordstativ eller håndholdt. Du må også ta hensyn til om lyden av intervjueren skal ha like høy kvalitet som lyden fra intervjuobjektet.

Opptaksutstyr, rom og akustikk

Grunnleggende forutsetninger for å kunne bli en god lydtekniker er det å ha kunnskap om akustikk og det å kjenne og kunne bruke lydutstyret.

I denne filmen gis det en kort forklaring av begrepet akustikk, ulike typer mikrofoner blir beskrevet og den profesjonelle lydteknikeren gir tips og demonstrerer hvordan utstyret bør brukes.

Lydopptak i studio

De samme grunnreglene gjelder for alle lydopptak, men i et studio har vi anledning til å optimalisere mange av faktorene som eller ikke er like enkle å kontrollere.

Noen grunnregler:

Plasser mikrofonen i riktig høyde, slik at du kan sitte naturlig.
Du klarer deg fint med en mikrofon som gjør opptak i mono. Det kan gjerne være en fordel, fordi en stereomikrofon kan høres merkelig ut, dersom den ikke brukes riktig.
Plasser mikrofonen nær munnen (5 - 20 centimeter), slik at du kan snakke med en rolig og lav stemme.
Ikke snakk rett inn i mikrofonen, men litt over. På den måten unngår du såkalt “popping”.
Snakk rolig, og relativt langsomt.
Bruk alltid et headset for medhør.

Har du en datamaskin for hånden kan du skaffe deg et godt ministudio-oppsett for et par tusenlapper. Enda rimeligere blir det dersom du klarer deg med en enkelt USB-mikrofon. Disse har blitt svært gode, og fås for under en tusenlapp.

Intervju inne og ute

Skal du gjøre et intervju innendørs og du ikke har tilgang på et stille rom, er det viktig å identifisere mulige støykilder. Er det for eksempel mulig å slå av vifter og elektriske maskiner i forkant av opptaket?

Utendørs gjelder mye av det samme som innendørs. Dersom man ikke klarer å få bort en støykilde, kan det være en løsning å ta lydkilden med i bildet.

På alle opptak er det lurt å ta minst ett minutt atmosfærelyd (kontentum) fra opptaksstedet. Det vil ofte komme godt med i redigeringsarbeidet, hvor du kan bruke kontentum til å skjule overganger i lyden, der du har klippet vekk deler av intervjuet.

Videoene er produsert av Snøballfilm og lisensier for ikke-kommersiell gjenbruk uten endringer (CC BY-NC-ND):

Opptaksteknikk

Den normale posisjonen for et intervjuobjektet er å se litt vekk fra kamera. Intervjuobjektene bør aldri se rett inn i linsen, siden de snakker til en intervjuer ved siden av bildet. For å oppnå dette er det nødvendig for intervjueren å sitte like ved siden av kameraet.

Dersom du arbeider alene. Plasser deg tett inntil kamerastativet, med kameraet i skulderhøyde. Det er en stor fordel dersom du kan følge litt med på skjermen, noe som er mulig på kameraer med liveview. Plasser kameraet slik at det står litt foran deg, slik at du kan kaste kjappe blikk ned på skjermen. Ikke kikke for lenge på skjermen av gangen, du skal holde på intervuobjektets oppmerksomhet og ikke skape et inntrykk av at du har full fokus på det som sies.

Endre utsnitt

Det er vanlig praksis fra tid til annen å endre størrelsen på intervjuobjektet i bildeutsnittet, ved å zoome inn eller ut. Dette bør du gjøre mellom svarene, slik at selve zoomen kan redigeres vekk fra det ferdige intervjuet. Vær svært forsiktig med zooming når intervjuobjektet snakker. Dersom du ikke er helt sikker på at du har full kontroll, la zoomen være. Gjør bare forandringer i utsnittet når intervjueren snakker.

Det er to grunner for å forandre utsnittet. Først og fremst gjør det intervjuet mer visuelt interessant. For det andre vil det gjøre det langt enklere å dekke over kontinuitetsproblemer når du redigerer.

Zooming bør imidlertid brukes med varsomhet, og krever trening. Det kan brukes som en effekt i intervjuer for å skifte følelsesmessig stemning. Hvis intervjuobjektet skal svare på et spørsmål med sterke følelser, kan dette forsterkes gjennom en innzooming mot intervjuobjektets ansikt. Zoomen øker intensiteten, og et tettere utsnitt gjør det lettere for tilskueren å se følelser i intervjuobjektet ansikt. Samtidig kan zoomen, dersom den ikke er godt gjennomført, ødelegge den visuelle siden av opptaket.

Når du jobber alene kan du glemme zooming som er tilpasset det som sies. Men ta deg tid til å endre utsnitt mellom svarene. Vær rask, slik at intervjuobjektet slipper å vente mer enn høyst nødvendig. Dersom intensiteten er høy bør du la være å bryte av for å zoome, mens andre ganger kan dette brukes for å skape et avbrekk og en “frisk” start.

Nildene er fra et intervju med den franske kunstneren Claude Privet. Dette gås gjennom mer i detalj i denne artikkelen.

Page updated

Google Sites

Report abuse