Wiki Storyline

Storyline

Storyline er en pedagogisk metode for «aktiv læring» som hovedsakelig har vært brukt i grunnskolen, men som også kan tilpasses eldre studenter. Metoden ble utviklet av staben til Inservice–avdelingen ved Jordanhill College of Education i Glasgow, og dreier seg om å skape en fiktiv virkelighet der deltakerne spiller forskjellige roller. Det hele er et slags rollespill der læreren er en av spillerne, og normalt den som begynner en storyline. Metoden har blitt tatt i bruk i deler av det norske skoleverket på 1990-tallet og har siden den gang også funnet veien til høyere utdanning.

Historie

Det såkalte «Primary Memorandum», som ble innført i Storbritannia 1965, krevde at grunnskolen skulle ha en læreplan som integrerte forskjellige fag, historie, geografi, naturfag, heimkunnskap og kunst- og håndverk. Den gangen hadde de aller fleste lærere lite erfaring i å undervise tverrfaglig. Det måtte derfor utvikles nye metoder som lærerne kunne benytte i sin undervisning. I denne forbindelsen ble det opprettet et veiledningsteam ved Jordanhill College of Education i Glasgow. Dette teamet hadde som formål å støtte lærere i og arbeide sammen med dem med å utvikle metoder tilpasset de tverrfaglige læreplanene. I løpet av flere tiår ble det utviklet en egen metodikk som opprinnelig ble kalt Topic Work («temaarbeid») og som nå er mer kjent som Storyline.

Tverrfaglig metode

Storyline er basert på tverrfaglighet, der læreren setter i gang og veileder elevene innenfor en tematisk ramme. Denne rammen legges opp som en fortelling (en storyline), som hjelper til med å gi læringsforløpet retning og fremdrift. Forutsetningen for en slik tverrfaglig lå godt til rette i den skotske grunnskolen, fordi samme lærer hadde en klasse i alle fag. Høyere opp i klassetrinnene lar selvsagt ikke dette seg gjøre på samme måte, men metoden kan likevel benyttes på tvers av fag - forutsatt at flere lærere samarbeider om opplegget.

En storyline kan bygges opp ved hjelp av fire sentrale virkemidler. Noen ganger vil det være læreren som bestemmer disse rammene, men som oftest er det formålstjenlig å diskutere seg fram til rammene sammen med den gruppen som skal utvikle storylinen videre.:

• Sted
  • Fortellingen tar utgangspunkt i en tematisk ramme, for eksempel «Landsbyen» eller «Arbeidsplassen». Dette betyr at det som skal skje forankres i tid og til sted.
• Karakterer
  • Neste steg er å fylle stedet med levende vesener. Dette vil ofte være mennesker, men det kan like gjerne være dyr eller fantasifigurer. Tanken er at elevene skal gi de ulike karakterene en personlighet og hvordan de lever i relasjon til de andre karakterene på stedet.
• Miljø
  • Det miljøet som er skapt påvirker forholdt mellom karakterene og hva de foretar seg. Elevenes oppgave er her å gi stedet liv.
• Hendelser
  • Læreren introduserer noe som endrer den situasjonen som er skapt gjennom sted, karakterer og miljø, og som påvirker alle disse. Dette kan være en ytre hendelse, som f eks et stort utbyggingsprosjekt i en liten by, eller en indre konflikt initiert av noe som påvirker forholdet mellom karakterene. Her er mulighetene uendelige, men hovedpoenget er å utfordre elevene til å reflektere og finne konstruktive løsninger.

Storyline legger opp til aktive læringsformer og varierte læringsprosesser. Læreren veksler mellom å være en slags tilrettelegger og inspirator, parallelt med rollene som veileder og den som har mest kunnskap knyttet til det faglige grunnlaget. Arbeidet ender med et konkret produkt, som kan formidles og vurderes.

Spesielt når det arbeides med emner der elevene har lite forkunnskaper, kan det være lurt å legge inn faglige pauser der klassen fordype seg i et relevant fagstoff, uten at dette er direkte knyttet til utviklingen av storylinen. Disse “pausene” bør skilles klart fra arbeidet med selve storylinen, og de bør ikke være for hyppige. Det er selvsagt vesentlig at en ikke mister de faglige målsetningene av syne, men dersom de fagspesifikke avbrekkene kommer for tett på hverandre kan dette føre til at elevene miste engasjementet i storylinearbeidet. På høyere klassetrinn er det gjerne lettere å få til en miks der elevene tåler et større fokus på fag, uten å miste gangen i storylinen.