Læringsteknologi
Dialogspill
Oppsummering fra Vitensenter-samling - København, 2019
Påstand: Jeg er bevisst på hvilke behov for kompetanse elever har, som kan vektlegges i en læringsløype
Dette gikk vi ikke diskutert så inngående, men det kom fram at det er snakk om mange kompetanser. Mener at en i vitensentrene er ganske bevisst i forhold til dette. 21 century skills, bærekraft, livsmestring, demokrati og medborgerskap nevnes som sentrale kompetanseområder. En er seg også bevisst problemstillinger knyttet til ulike fag.
Påstand: Jeg har en klar mening om hva som er den viktigste læringsteknologien i de kommende årene
Blir vist til at Gulltaggens hele tiden trekker frem AR som det neste store. Kan være lurt å tenke på teknologier som hjelper en til å sanse mer enn det som umiddelbart finnes i omgivelsene. Kommunikasjon ved hjelp av disse teknologiene – Ulike typer lag som en legger opp på virkeligheten - glir over i rollen som formidler.
Aktiv bruk av Internett og tanken som distribuerte klasserom er fremdeles noe som kan utvikles videre.
Basert på tidligere erfaringer ser en at det er veldig vanskelig å spå hva som kommer.
Påstand: Kunstig intelligens vil endre hvordan vi tenker formidling ved vitensentrene
Ser ikke for seg at det endrer formidlingen, men kan være noe en tar inn i formidlingen. Nevnes en analog datamaskin som lærer seg å spille tripp trapp tresko ved å lagre informasjon gjennom sortering av kuler.
Formidling handler om å kommunisere med hjernen og ikke minst med kroppen. Det er ikke helt lett å se for seg hvordan en AI kan møte barna. Samtidig kan en se for seg at utstillingen kan muliggjøre aktiviteter som kan utnytte AI. Vitensenteret er tjent med å være seg disse mulighetene bevisst, men kanskje mest på det mer teoretiske planet.
AI kan, dersom den er god, være ganske fordomsfri, og åpner for muligheter innen adaptiv læring. Samtidig kan en se for seg at denne typen teknologi, koblet med
AR-biller som viser egenskaper ved ulike individer i sanntid i seg selv en måte å bygge opp under en fordomsfull tilnærming til læring.
Hva skal en gjøre med all informasjonen. Kan en lese av hva elevene opplever, blir da formidlingen bedre.Kan en reelt dekke alle behov?
Teknologi er noe som utfordrer en taktil tradisjon – mange er glade i den fysiske virkeligheten, samtidig som yngre generasjoner i økende grad har det virtuelle som en vesentlig komponent i sin hverdag.
Diskusjon om hvorvidt lekebehovet kan tilfredsstilles gjennom virtuelle miljøer. “Kroppen styrer tanken” - tanken styrer også kroppen. Mikrokommunikasjon - mye går tapt dersom teknologien fjerner nyansene.
Vi snakket også om å trene følelsene i komplekse situasjoner- ikke fjerne topp og bunn.
Påstand: Talegrensesnitt vil ødelegge hvordan vi formidler
Kan tilføre noe - å ta muntlig informasjon er ikke alltid så lett. Kan gjerne tenke seg formidling i flere parallelle medier. Et potensiale knyttet til versjonering, ulike språk, forskjellig kompleksitet, gjentagelse ved behov, tempo tilpasset den enkelte, etc.
Forut for dialogspillet hadde vi en presentasjon der vi forsøkte å trekke noen linjer som kan peke mot fremtidige læringsteknologier, forankret i de løsningene vi ser allerede i dag.
Bakteppet er dels ulike prosjekter og forsøk gjennomført i forbindelse med prosjektet Interaktivt virtuelt feltarbeid, dels knyttet til prosjektet Robotassistert undervisning. Utgangspunktet er at vi kan se noen klare trekk som peker fram mot en sammensmelting av eksisterende teknologier, og som har karakter av det en kan kalle disruptiv teknologi:
I bildet til høyre ser vi øverst HTC Vive. Bildet er tatt i fjor, og årets modell har fått to kamera i front . Vi snakker her en løsning som fort koster 10 - 15.000 kroner. I tillegg behøver en en ganske kraftig datamaskin.
Bildekvaliteten begynner imidlertid å bli svært bra, men det er mye utstyr å drasse på. Slik dette fremstår i dag er det egnet for ulike former for demonstrasjoner og simuleringer, men temmelig uaktuelt i de fleste læringssituasjoner.
I den andre enden finner vi Snapchat Spectacles. Disse er utstyrt med kamera og mikrofon, men har ingen visningsmuligheter. De selges imidlertid i Norge for godt under to tusen kroner, inkludert ladeetui. Det er ikke veldig vanskelig å forstille seg at slik briller om ikke lenge har bedre egenskaper enn dagens Microsoft Hololens (til høyre og nedenfor) – en løsning som er i andre generasjon og har blitt svært overbevisende.
Hololens er også relativt dyr, og per i dag er det ikke noe en kan regne med å kjøpe inn i forbindelse med undervisning. Vi kan imidlertid være rimelig sikre på at denne teknologien vil bli mye rimeligere og bedre, og at dette kommer til å skje raskt. Dette fordi alle de store teknologiaktørene i verden jobber aktivt med sine løsninger, på tvers av alle bransjer og bruksområder.
I mellomtiden finnes det løsninger i et prissegment som nærmer seg det en kan se for seg at skoler kan ha råd til. Det mest overbevisende produktet (per april 2019 – en status som nok er kortvarig) er etter mitt syn Oculus Go. I presentasjonen viser jeg til bruk ved Ramstad skole. Vi snakker her om en løsning som koster mindre enn en iPad, og denne typen løsninger vil selvsagt også bare bli rimeligere. Det mest spenennde er at en kan kommunisere via disse enhetene, noe som gjør ulike former for virtuelle besøk til en opplevelse som kan deles med andre. Med det kan vi "ta med" de som skal lære til svært mange ulike steder og miljøer, som tidligere ikke har vært tilgjengelige for oss.
Spørsmålet er dermed: hvordan kan vi tenke oss ulike former for utdanning og formidling når vi om noen få år har løsninger som Hololens til prisen av Snapchat Spectacles, kombinert med svært rimelig produksjonsteknologi og gratis publisering.
