Realfagskommunene får tilbud om statlig finansiert faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid. De må utarbeide og gjennomføre en lokal realfagsstrategi med politisk forankring, lede og drifte lokale nettverk, engasjere barnehagelærere og lærere i grunnskolen til å delta i nettverkene og rapportere på resultater og bruk av midler. Universiteter og høgskoler (UH) bidrar med kompetanse og faglig veiledning i de lokale nettverkene. Realfagskommuner vil så langt det er mulig bli prioritert i opptak til videreutdanning i matematikk og naturfag
Hvordan identifiserer man seg som en realfagskommune?
Hvordan kan dette bli en felles identitet for alle i kommunen?
Her finner du samlesider for presentasjoner fra samlinger i Realfagskommuner
Når fagpersonene fra HVL kommer på besøk i skoler og barnehager, ønsker vi sammen å finne ut av hvordan vi kan arbeide konkret med realfagssatsingen sammen med personalet. Målet er å øke deres kompetanse, kunnskaper og gripe "gylne øyeblikk" og rike realfagsaktivteter i hverdagen.
1. Hvor mange barn og ansatte er det i barnehagen/skolen?
2. Hvilken utdannelse har personalet? Har noen fordypning i realfag?
3. Har dere gjennomført spesielle prosjekter eller satsinger rettet mot realfag?
4. Har barnehagen/skolen en tidsplan for tiden framover. Finnes det opplagte samarbeidsområder eller møtepunkter mellom dere og HVL?
5. Hvilke type nettverk finnes det i kommunen/kommunene? Kan man få til samarbeid på tvers, også mellom barnehage og skole?
6. Hvordan arbeider dere ? Stikkord: ansvarsfordeling, opplæring, daglig virksomhet, uteområder, inneområder, tilgang på utstyr, turdager, nærmiljø...
7. Hva er dere opptatt av i deres aktiviteter? Stikkord: språk, begrepsutvikling, spill, fysisk aktivitet, læringsutbytte, holdninger til realfag, verktøy, apper...
8. Hvordan ser dere for dere samarbeidet med HVL? Hva ønsker dere og hvordan kan vi arbeide best sammen?
NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har skrevet en evalueringsrapport om Realfagskommuner (2015-2019) som du kan finne her.
Forskningsspørsmålene de har sett på i rapporten er:
På hvilke måter bidrar mål, hovedgrep og tiltak i Tett på realfag til å styrke realfagene?
Hvilke erfaringer fra arbeidet med realfagsstrategien lokalt og nasjonalt kan støtte det videre arbeidet med realfag etter strategiperioden?
Dette er viktige utdrag fra NIFUS rapport
Rambøll er en såkalt "global samfunnsrådgiver" har på oppdrag av UDIR skrevet en rapport. Den finner du her.
Hovedfunn fra rapporten er
Her er en video som viser hvordan den nye, digitale visningen av læreplanen skal være
Først og fremst: alle vil møte på en eller annen form for problemer/utfordringer/frustrasjon i en læringsprosess. Matematikk er et komplekst fag, med mange aspekter. Det er avhengig av holdningene du har til faget, måten vi tør å gå inn i matematiske begreper, fenomener og argumentasjoner og det er avhengig av utholdenheten din.
Matematikkvansker eller "dyskalkuli" kan defineres som fravær av strategier. Mange opplever det som "huller i kunnskapen" og det kan være ekstremt frustrerende. Denne artikkelen "Opplæring for elever med matematikkvansker" gir en god start for deg som trenger en kort innføring i det å snakke om, tenke om og begynne med matematikkvansker.
For oss som har vært mye ute i skole og barnehage så kan det virke direkte demotiverende å skulle forholde seg til mange forskningsartikler, kartleggingstester, observasjonssjema, nasjonale og internasjonale prøver og eksamener... Vi trenger ikke det for å vite når vi snakker med et barn som har matematikkvansker. Det handler også om magefølelsen du får når du har en dialog, hvordan barnet oppfører seg og holdningen, motivasjonen og utholdenheten som kommer fram i time etter time med arbeid med matematikk.
Da vil dette sitatet fra artikkelen gi oss en pekepinne på hvorfor vi får denne magefølelsen:
En annen erfaring barn kan ha, og som vi må ta på alvor nettopp fordi det er så gjenkjentbart for mange, er situasjonen som beskrives i denne jodelen:
Hvordan opplever dere i personalet barna dere tenker passer inn i denne kategorien?
Hvilke begreper bruker dere om barn og ungdom i deres personale? Snakker man om "svak og sterk" eller "høyt -og lavtpresterende".
Hvilke planer (A, B og C) har personalet for å ivareta disse barna i sin hverdag?
http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/sammensatte-larevansker/matematikkvansker/
Matematikkvansker viser seg på forskjellige måter og har ulike årsaker. Kvaliteten på læringsmiljøet, tilpasninger i matematikkopplæringen og elevens læringsforutsetninger er viktig for elevenes læringsutbytte. Pedagogenes positive forventninger til elevene har stor betydning for at elevene lykkes, er motiverte og har tillit til egne evner.
Å framsnakke realfag er en viktig del av å bygge identitet innen Realfagskommuner.
Gjennom Realfagskommuner har vi mulighet til å skape gode, levende nettverk mellom barnehager og skoler i en kommune. Noen velger samarbeidsgrupper basert på geografi, andre på interesser og temavalg. Det er også mulig å koble på flere instanser her, som feks PPT.
God overgang mellom barnehage og skole kan for eksempel innebære
Se gjerne denne dokumentaren "Fra barn til borger" av NRK
Høsten 2019 påbegynner et kurs i veiledning for barnehagelærere og grunnskolelærere, ved HVL.
Informasjon ligger foreløpig her: https://www.hvl.no/praksisfeltet/praksisfeltet-i-bergen/praksisstudier-ved-al-bergen/videreutdanning-praksislarere-grunnskole/
Ønsker dere å bli praksisskole eller praksisbarnehage? Informasjon finner du på websiden til høyre.