Realfagskommuner og HVL
Hva er en realfagskommune?
Realfagskommunene får tilbud om statlig finansiert faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid. De må utarbeide og gjennomføre en lokal realfagsstrategi med politisk forankring, lede og drifte lokale nettverk, engasjere barnehagelærere og lærere i grunnskolen til å delta i nettverkene og rapportere på resultater og bruk av midler. Universiteter og høgskoler (UH) bidrar med kompetanse og faglig veiledning i de lokale nettverkene. Realfagskommuner vil så langt det er mulig bli prioritert i opptak til videreutdanning i matematikk og naturfag
Refleksjons-spørsmål
Hvordan identifiserer man seg som en realfagskommune?
Hvordan kan dette bli en felles identitet for alle i kommunen?
Her finner du samlesider for presentasjoner fra samlinger i Realfagskommuner
Oppstartsfasen
Når fagpersonene fra HVL kommer på besøk i skoler og barnehager, ønsker vi sammen å finne ut av hvordan vi kan arbeide konkret med realfagssatsingen sammen med personalet. Målet er å øke deres kompetanse, kunnskaper og gripe "gylne øyeblikk" og rike realfagsaktivteter i hverdagen.
Vanlige spørsmål
1. Hvor mange barn og ansatte er det i barnehagen/skolen?
2. Hvilken utdannelse har personalet? Har noen fordypning i realfag?
3. Har dere gjennomført spesielle prosjekter eller satsinger rettet mot realfag?
4. Har barnehagen/skolen en tidsplan for tiden framover. Finnes det opplagte samarbeidsområder eller møtepunkter mellom dere og HVL?
5. Hvilke type nettverk finnes det i kommunen/kommunene? Kan man få til samarbeid på tvers, også mellom barnehage og skole?
6. Hvordan arbeider dere ? Stikkord: ansvarsfordeling, opplæring, daglig virksomhet, uteområder, inneområder, tilgang på utstyr, turdager, nærmiljø...
7. Hva er dere opptatt av i deres aktiviteter? Stikkord: språk, begrepsutvikling, spill, fysisk aktivitet, læringsutbytte, holdninger til realfag, verktøy, apper...
8. Hvordan ser dere for dere samarbeidet med HVL? Hva ønsker dere og hvordan kan vi arbeide best sammen?
Her kan du laste ned spørsmålene og bruke dem i personalgruppen
Relevante kilder knyttet til Realfagskommuner
NIFUs rapport om Realfagskommuner
NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har skrevet en evalueringsrapport om Realfagskommuner (2015-2019) som du kan finne her.
Forskningsspørsmålene de har sett på i rapporten er:
På hvilke måter bidrar mål, hovedgrep og tiltak i Tett på realfag til å styrke realfagene?
Hvilke erfaringer fra arbeidet med realfagsstrategien lokalt og nasjonalt kan støtte det videre arbeidet med realfag etter strategiperioden?
Dette er viktige utdrag fra NIFUS rapport
- Kompetanse for hverdagen foretrekkes fremfor «sirkusopplevelser»
- Personalet i rapporten formidler at de er glade for den faglige veiledningen og mente denne gikk i dybden og ga innsikt i faglige begrunnelser for aktiviteter og oppmerksomhetsområder
- Utfordringer: utskifting i de lærende nettverkene, og vansker med å få gjennomført underveisarbeid/mellomarbeid
Følgeevaluering av Realfagskommuner
Rambøll er en såkalt "global samfunnsrådgiver" har på oppdrag av UDIR skrevet en rapport. Den finner du her.
Hovedfunn fra rapporten er
- Prosjektet oppfattes som nyttig og viktig av deltakerne, og da spesielt selve nettverkaktiviteten
- Nasjonalt er det stor variasjon i arbeidet
- Prosjektet øker faglig bevissthet og refleksjon, og nettverkene fokuserer på reelle casestudier
- Prosjektet fungerer ikke når det ikke blir prioritert, hvis effekten er uklar eller man mangler ressurser for å arbeide med det over tid
Ny digital visning av læreplanene
Her er en video som viser hvordan den nye, digitale visningen av læreplanen skal være
Lavtpresterende elever og matematikkvansker
Hvor begynner man når man opplever at barn har vansker med sin matematiske forståelse?
Først og fremst: alle vil møte på en eller annen form for problemer/utfordringer/frustrasjon i en læringsprosess. Matematikk er et komplekst fag, med mange aspekter. Det er avhengig av holdningene du har til faget, måten vi tør å gå inn i matematiske begreper, fenomener og argumentasjoner og det er avhengig av utholdenheten din.
Matematikkvansker eller "dyskalkuli" kan defineres som fravær av strategier. Mange opplever det som "huller i kunnskapen" og det kan være ekstremt frustrerende. Denne artikkelen "Opplæring for elever med matematikkvansker" gir en god start for deg som trenger en kort innføring i det å snakke om, tenke om og begynne med matematikkvansker.
For oss som har vært mye ute i skole og barnehage så kan det virke direkte demotiverende å skulle forholde seg til mange forskningsartikler, kartleggingstester, observasjonssjema, nasjonale og internasjonale prøver og eksamener... Vi trenger ikke det for å vite når vi snakker med et barn som har matematikkvansker. Det handler også om magefølelsen du får når du har en dialog, hvordan barnet oppfører seg og holdningen, motivasjonen og utholdenheten som kommer fram i time etter time med arbeid med matematikk.
Da vil dette sitatet fra artikkelen gi oss en pekepinne på hvorfor vi får denne magefølelsen:
En annen erfaring barn kan ha, og som vi må ta på alvor nettopp fordi det er så gjenkjentbart for mange, er situasjonen som beskrives i denne jodelen:
Refleksjonsspørsmål
Hvordan opplever dere i personalet barna dere tenker passer inn i denne kategorien?
Hvilke begreper bruker dere om barn og ungdom i deres personale? Snakker man om "svak og sterk" eller "høyt -og lavtpresterende".
Hvilke planer (A, B og C) har personalet for å ivareta disse barna i sin hverdag?
StatPed har egne ressurssider om matematikkvansker
http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/sammensatte-larevansker/matematikkvansker/
Matematikkvansker viser seg på forskjellige måter og har ulike årsaker. Kvaliteten på læringsmiljøet, tilpasninger i matematikkopplæringen og elevens læringsforutsetninger er viktig for elevenes læringsutbytte. Pedagogenes positive forventninger til elevene har stor betydning for at elevene lykkes, er motiverte og har tillit til egne evner.
Realfag og holdningsarbeid
Å framsnakke realfag er en viktig del av å bygge identitet innen Realfagskommuner.
Overgang barnehage - skole
Gjennom Realfagskommuner har vi mulighet til å skape gode, levende nettverk mellom barnehager og skoler i en kommune. Noen velger samarbeidsgrupper basert på geografi, andre på interesser og temavalg. Det er også mulig å koble på flere instanser her, som feks PPT.
God overgang mellom barnehage og skole kan for eksempel innebære
- Dialog mellom personalet på tvers
- Felles prosjekter eller besøk på hverandres arena
- Faddergrupper?
- Eldre elever som veivisere for yngre barn i prosjekter
- Foreldre med på foreldremøter der elever og barn i barnehage møtes
- Inkludering av aktiviteter/gjenstander som er like i både barnehage og skole feks
- Spill
- Sanger
- Aktiviteter
- Rutiner
Se gjerne denne dokumentaren "Fra barn til borger" av NRK
Ønsker du å bli praksislærer?
Høsten 2019 påbegynner et kurs i veiledning for barnehagelærere og grunnskolelærere, ved HVL.
Informasjon ligger foreløpig her: https://www.hvl.no/praksisfeltet/praksisfeltet-i-bergen/praksisstudier-ved-al-bergen/videreutdanning-praksislarere-grunnskole/
Ønsker dere å bli praksisskole eller praksisbarnehage? Informasjon finner du på websiden til høyre.