Flaggbilde til besvær
Bergens Tidende skriver om Loddefjord idrettslag, som fikk en regning på 5000 kroner, etter at de for et par år siden ville ønske medlemmne god 17. mai ved å legge ut en hilsen på nett ledsaget av et fint bilde med det norske flagget på.
Ifølge åndsverkloven har ikke Loddefjord IL særlig å stille opp med. De har nemlig brukt et bilde som de ikke hadde avklart rettighetene til.
Fotograf Martine Petra Hoel svarer BT via sin advokat, Sunniva Lange, på e-post:
«Å publisere et fotografi på et nettsted uten fotografens samtykke er i strid med åndsverklovens regler. Når fotografen heller ikke er kreditert utgjør dette i tillegg et brudd på fotografens ideelle rettigheter. Det økonomiske kravet fra fotografen utgjør rimelig vederlag for å benytte fotografiet slik det er gjort, og er i samsvar med alminnelige vederlagsnivåer.»
– Vi vil gjerne dele vår historie, og gjøre andre frivillige organisasjoner oppmerksom på at de må tenke seg om både to og tre ganger. Vi fant ikke selv eier av bildet da vi tok det i bruk, men det er det altså, og slikt kan det være med andre også. Det er jo nesten så vi lurer på om noen bevisst legger ut bildene sine uten å merke dem – for at de skal kunne få noe ut av det, sier Eivind Lie, leder i idrettslaget.
– Dette er jo i strid med åndsverksloven. Det samme gjelder dersom bildene skulle være funnet i et ukeblad, aviser eller et album. Den som har tatt bildene har rett på erstatning dersom du har brukt dem uten tillatelse, sier Nils E. Øy, tidligere generalsekretær for Norsk Redaktørforening, til BT.
Øy har et råd til alle som ønsker å bruke bilder de finner på nett:
– Ikke bruk bilder det ikke er gitt tillatelse til å bruke. Dette gjelder også personbilder, der skal også de som er fotografert gi sitt samtykke. Du kan kun forsyne deg av bilder der det står klart at man kan bruke dem fritt.
Så hva burde idrettslaget gjort?
Det er ikke noe i veien for å google for å finne bilder, men pass på å søke etter bilder som tillater gjenbruk. Du finner mer om dette her.
Da kunne idrettslaget funnet dette bildet tatt av L.C Nøttåsen. Bildet har en lisens som gjør at vi kan bruke det til hva vi vil, også endre det, forutsatt at vi krediterer fotografen. Dersom vi kan leve med ikke å gjøre endringer kan dette være et fint alternativ, dog forutsatt at det ikke er snakk om kommerisell bruk.
Sjekk med andre ord alltid lisensen!
Originalbilde: L.C Nøttåsen
Dermed kan jeg mekke til dette bildet, som herved doneres til bruk for idrettslag o.a, på basis av Nøttåsen sitt originale bilde. Dette duger forhåpentligvis til neste års hilsen på nasjonaldagen:
Det er både lett å vanskelig på samme tid dette. På den ene siden er det ganske lett å finne gode illustrasjonsbilder, forutsatt at man søker etter bilder som er lagt ut med en fri lisens. En bør ha med seg et kritisk blikk, siden det jo kan hende at det ikke er fotografen som har lagt ut bildet. Men søker vi på denne måten så har vi i alle fall begynt på jobben i riktig ende.
I noen sammenhenger kan vi gjengi bildet som sitat (faksimile) slik BT har gjort, og som jeg igjen har gjort i toppen av denne saken. Dette kan vi imidlertid kun benytte oss av dersom vi faktisk diskuterer en konkret sak. I dette tilfellet er det trolig ok, fordi hele denne gjennomgangen har BTs oppslag og det aktuelle bildet som premiss for den videre diskusjonen.
Samme hvordan du snur og vender på det: du skal alltid kreditere opphaveren.
Og, finner du bilder av personer som er gjenkjennbare: styr unna! Den som er avbildet har også rettigheter til get bilde, og det hjelper ikke om fotografen sier at det er ok at du bruker bildet. I utgangspunktet må du ha tillatelse fra den som er avbildet, i alle fall dersom det er snakk om et illustrasjonsbilde. I en nyhetssak kan det stille seg annerledes, dersom nyheten faktisk handler om den som er avbildet eller bildet er tatt på offentlig sted.
Vi kan i og for seg fortsette, gitt at det materialet vi tar utgangspunkt i kan benyttes fritt. Vinternatt i Rondane, malt av Harald Sohlberg, har vi kunnet bruke fritt siden 2006. Dette fordi det da var mer enn 70 år siden Sohlberg døde.
Originalbilde: L.C Nøttåsen
Bildet med fallet over Sohlbergs maleri introduserer riktignok et tilleggsproblem. Til alle åndsverk er det knyttet både økonomiske og ideelle rettigheter. Der de økonomiske rettighetene går ut etter vernetidens utløp, så er de ideelle rettighetene i prinsippet evigvarende. Dvs vi skal alltid navngi opphaveren, og vi skal ikke krenke det opprinnelige verket. Det siste er imidlertid en vurderingssak, og slett ikke enkelt.
Jeg vurderer det i dette tilfellet dithen at jeg hverken krenker Sohlberg eller Nøttåsen med denne remiksen av deres bilder.